Tapt i Fredfylden av Kovachevitsa

Nær byen Gotse Delchev ligger Kovachevitsa, en fargerik landsby i den vestlige Rhodopi-fjellkjeden . Utseendet har blitt bevart siden det 18.^{århundre og er beskyttet av} UNESCO .Det er juli, og jeg har reist fra

Sofia tidlig om morgenen mens været fortsatt er kjølig. Jeg har funnet ut at trafikken ikke vil være travel på dette tidspunktet, og jeg vil komme til Kovachevitsa, omtrent 215 kilometer unna, på ca. tre timer. Jeg liker den dype grønne fargen på trærne og markene langs veien. Når jeg nærmer meg

Bansko kan jeg se de fjerne snødekte toppene av de storslåtte fjellene langs veien. Etter turen langs økotrattene i Kovachevitsa, er planen min å passere gjennom landsbyen Ognyanovo og dykke ned i de termiske vannene. De sier at kvinnene i området pleide å akkumulere varmen fra vannene i Ognyanovo og lagre det i bena for å forberede seg til den kalde vinteren. Så snart du forlater Ognyanovo, svinger veien brått, og jeg kommer plutselig inn i et romaghetto hvor nakne barn løper rundt og nyter friheten. Jeg passerer raskt forbi, ettersom hundrevis av dem samles på et blunk hver gang jeg prøver å ta et bilde.

Jeg fortsetter langs den svingete pittoreske veien og stopper for å ta noen bilder av den storslåtte utsikten mot fjellene som ligger foran meg. Det er et perfekt bilde – de røde taksteinene på en landsby i det fjerne, omgitt av grønne marker og skoger.

Jeg følger veien og enter den første steinlandsbyen, Leshten, en autentisk bosetning med flere restaurerte gamle hus. Jeg er nysgjerrig på å se leirhuset, så jeg stopper foran den eneste puben i landsbyen. Det er så stille, jeg hører bare summingen av insekter og fugler som synger. Den steinete veien til venstre for kirken er bratt, men den åpner seg mot fantastiske utsikter – autentiske hvite hus, med fargerike blomster og store flate steintak, og til høyre, leirhuset innhyllet av buskvekster. Jeg går rundt det lille huset - det ser ut som en sopp. Jeg fotograferer hvert hjørne og føler meg som om jeg har blitt teleportert tilbake til Flintstone-tiden. Alle restaurerte hus i Leshten bevarer den autentiske ånden fra gamle tider, men tilbyr komfortene fra det 21.

århundre og er åpne for å ta imot turister.^{Det er lunsjtime, og jeg tenker på en lett lunsj på puben i Leshten. Jeg bestiller tarator (som er laget av yoghurt, vann og agurker) og en shopska-salat, laget med tomater, agurker, løk og ost. Når jeg nyter smaken av hjemmedyrkede grønnsaker, minner de meg om barndommen min. Etter de fantastiske utsiktene og den lette lunsjen, bestemmer jeg meg for at det er på tide å gå langs veien til Kovachevitsa. Nær utgangen fra Leshten, kommer jeg til et husgalleri: musikk, malerier, steiner, kunst, kombinert med en utrolig utsikt til dalen og de omkringliggende fjellene - enkelt, men slående.} På kjøreturen tilbake til Kovachevitsa går veien gjennom Gorno Dryanovo Landsby. Det finnes ingen autentiske hus her, livet er raskere, og lyden av motorsykler er hørbar. Du kan se tobakkstrenger foran noen av husene. (Tobakk plukkes og tørkes av lokalbefolkningen.) Jeg legger merke til kvinner som bærer fargerike hodetørklær og shalwar som sitter foran et hus. Jeg tar raskt et bilde, og de smiler varmt til kamera.

Etter 10 minutter langs den smale svingete veien, omgitt av dype kløfter og fantastisk utsikt, når jeg det trekantede "Velkommen til Kovachevitsa"-skiltet. Husene er fantastiske med unik arkitektur. Landsbyen ligger selv i dalen til en liten elv som slynget seg gjennom skråningene av de nærliggende toppene av Rhodopi-fjellene. Jeg parkerer bilen foran den gamle skolen og begynner å gå langs den brosteinsbelagte veien. Jeg har ikke hastverk, så jeg ser meg rundt, og prøver å ta inn alle husene – de er så forskjellige – hvite med romslige tre-balkonger, dekket med store flate steiner. Det er ikke mer enn hundre hus i Kovachevitsa. Noen er restaurert av sine nye eiere – kunstnere, natur- og kunstelskere. Antallet lokalbefolkning reduseres gradvis. Stillhet omgir meg. Alt jeg kan høre er sangen til fugler og summingen av bier. Det er bare én butikk, hvor du kan finne alt du trenger, og den ligger i hovedgaten.

Jeg passerer puben i hovedgaten og tar en sving til høyre langs den brosteinsbelagte gaten. Jeg kjenner storheten til de høye steinmurene som omgir husene foran meg, og rett før jeg glir under broen av tårnhøye murer, legger jeg merke til det grønne kartet over øko-stiene til høyre for meg. Jeg planlegger Kaninska-stien - den har ekstreme seksjoner - noe som er akkurat det jeg trenger akkurat nå. Jeg planlegger umiddelbart morgendagens hike, avhengig av været. En tur til Kanina-elven for å nyte den naturlige skjønnheten er et godt alternativ, men hvis været blir dårlig, er det en utfordrende sti.

Jeg tar hovedveien tilbake, fortsetter opp langs den brosteinsbelagte veien og når enden av landsbyen hvor det er en fontene med ekte fjellvann – iskaldt, smaker som livet selv. De sier det er bra for håret, og jeg har veldig lyst til å dykke under vannet, så håret mitt blir like skinnende som dagens sol. Det er mange kilder med vår-vann i Kovachevitsa, så ikke gå glipp av muligheten til å nyte deres friskhet.

Jeg fortsetter langs den støvete veien, og skjønnheten av hele landsbyen viser seg på venstre side, steinhusene som henger på bakken. Jeg kan ikke motstå fristelsen til å ta et fotografi. Det føles som toppen av verden. Lykke er ordet som kommer til sinne når jeg ser på unikheten til landsbyen, klokken fra den hvite kirken synlig i det fjerne. Det er ingen prest i landsbyen, men klokken ringer hver søndag morgen som en påminnelse om kristendommen.

Det er på tide å sjekke inn i et av gjestgiveriene hvor jeg kan sitte i flere timer på den tre-balkongen og nyte det omkringliggende landskapet. Men jeg har tenkt å ta flere turer langs øko-stiene, og neste dag kan jeg ta en tur til Bez Bog-toppen, og passere Dobrinishte Landsby underveis. Dette er også en del av programmet mitt, sammen med de krystallklare Bez Bog- og Popovo-sjøene på Pirin-fjellet. Jeg skal ikke kjede meg. Hvis jeg ønsker enda mer spenning, ligger Saint Georgi-kapellet i nærheten av landsbyen. Fantastiske utsikter mot dalen og

Pirin-fjellet

åpner der. Det er også den store Kozya Skala-klippen, hvor kart over stjernehimmelen over Kovachevitsa er inngravert. Jeg skal nyte grønnsakene dyrket i hagene til lokalbefolkningen og de smakfulle ville jordbærene, blåbærene og soppene under mitt opphold. Skogsfruktene kan bestilles fra lokalbefolkningen, bare spør folkene som sitter på torget, så vil de gi deg veibeskrivelse. Lydene av natur, ro og tidløshet er de beste ordene som beskriver mitt favorittsted Kovachevitsa. Jeg elsker dette stedet sammen med mange kunstnere som finner inspirasjon i skjønnheten til landsbyen. Mer enn 20 filmer har blitt filmet på denne magiske plassen, som fascinerer deg fra første blikk. open out there. There is also the big Kozya Skala Rock, where maps of the starry skies above Kovachevitsa are engraved. I will be enjoying the vegetables grown in the gardens of the local people and the tasty wild strawberries, blueberries, and  mushrooms during my stay. Forest fruits may be ordered from the locals, just ask the people sitting in the square and they'll give you directions.

Sounds of nature, tranquility and timelessness are the best words to describe my favourite Kovachevitsa. I love this place along with many artists who find inspiration in the beauty of the village. More than 20 films have been shot in this magical location, which fascinates you right from your first glance.